Utluftning nr. 16 - Matdiskriminering

I helgen ble pappa 50, så da var det duket for en aldri så liten feiring. Med 25 gjester og et pent festlokale foregikk feiringen med både venner og familie til langt på natt. Siden vi var så mange, og pappa liker å ha styr på alt som skal skje, så hadde han forhåndsbestilt mat til gjestene. Men normalt skriver man alternativene i invitasjonen og så får gjestene selv melde tilbake hva de kunne tenke seg. Normalt kan man velge mellom fisk, fugl og kjøtt i hvert fall – men neida, pappa synes det var praktisk å dele opp menyen etter kjønn. Altså at damene fikk en meny og at gutta fikk en anden. Noe jeg personlig synes var helt absurd og ikke minst diskriminerende! For eksempel til forrett fikk damene en liten rekecocktail, mens gutta fikk tartar av dansk økologisk kalv. Greit greit, de fleste vil nok rynke litt på nesa når man sier tartar, men jeg kunne veldig godt tenkt meg å prøve det! Jeg fikk heldigvis byttet bort min rekecocktail, så fikk smake det råe kjøttet. Og jeg må si det faktisk ikke var gærent – men magen min var vist ikke så glad i det dagen etter… Poenget er – ikke diskriminer damene på denne måten, så er det bedre å bestemme den samme menyen til alle gjestene – eller rett og slett ta seg tid til å finne ut hva folk faktisk vil ha! 

Utluftning nr. 15 – Camping i fra helvete

Som årets store sommerhappening inviterte mamma og kjæresten hennes meg, søstera mi og hennes forlovede og ikke minst mammas kjærestes to barn med på en to uker lang campingtur til Danmark! Normalt er jeg over hode ikke noen camping person og må si jeg var passe skeptisk til å dra av sted på en sånn harri utgave av en ferie. Vi kommer jo alle godt overens og jeg har da ikke noe imot en gratis ferie, så jeg var sikker på at det kom til å bli en god tur.

Men etter bare 2 døgn på campingplassen var jeg ved å gå på veggen! Det regnet og det var kaldt, så dagene gikk til å sitte inne med joggebukse og hettegenser, bespisning og mange runder med kortspill. Kanskje ikke den mest ideelle sommerferien, men greit nok. Problemet for meg var nemlig ikke det dårlige været, men derimot den manglende plass. På hele turen følte jeg meg kvalt fordi jeg ikke hadde plass til å puste og trekke meg vekk fra de andre. Vi var jo tross alt 7 stykk av sted på tur i en campingbil, så det sier seg kanskje selv at man nok går litt på hverandre. Jeg kunne merke at jeg fikk skikkelig kort lunte og at det skulle lite til før jeg fikk lyst til å skrike! Nå har jeg jo bodd hjemmefra i snart 3 år og jeg er ved å bli vant til å styre mitt eget liv. Men på en sånn campingtur med familie så føler jeg meg bare som et lite barn. Jeg var jo så ”heldig” å få lov til å sove i telt med datteren til mammas kjæreste på hele 7 år som visstnok bare ser så mye opp til meg…

Ikke nok med at det var trangt og jeg fikk familien litt opp i halsen, så hadde jeg meget mangel på passende tøy. Jeg viste jo at Danmark ikke var verdens mest eksotiske land, men litt sommervarme hadde jeg da regnet med at det skulle være. Jeg hadde jo bare med meg lette kjoler, topper og shorts – men det jeg skulle pakket var en stor deilig ullgenser, ullsokker og bukser. For på kvelden var det ofte ned i 10 grader og det er bare ikke sommervær!!

Så hvis jeg noen gang igjen skulle finne på å begi med ut i tanken om å dra på campingtur, så skal det definitivt være med egen campingbil uten mer en maks en person til i samme bil. Og dessuten ville jeg helt klart reist til varmere strøk enn Danmark. Det sies jo at ”det er deilig å være norsk i Danmark” – men jeg mener neppe det er noe bedre å være norsk enn dansk i Danmark altså – for idyllisk var det ikke akkurat:/

Andre som har hatt dårlige erfaringer med camping?

Utluftning nr. 14 - I take it all back!

Tidligere har jeg skrevet om hvordan jeg mener at man ikke skal tenke på giftemål for tidlig, og spesielt ikke få barn. Nå som søstera mi er gravid har jeg starta å tenke litt. Sist skrev jeg hvordan jeg absolutt ikke var klar til å ta det skrittet og at jeg synes det var alt for tidlig for søstera mi å bli gravid. Men jeg tar det tilbake - nå som jeg endelig har fått litt perspektiv synes jeg det er helt absurd at jeg heller vil bruke penger på å kjøpe klær fremfor å sette et liv til verden. Hadde jeg bare hatt en mann i mitt liv så hadde alt vært mye mer klart. Og det sier seg jo kanskje også selv, at hvis man er sammen med den rette personen så har man også lettere for å kunne ønske seg å bli gift og få barn. Men jeg må si jeg har vært litt kortsynt og kjedelig, og nå er jeg bare utrolig sjalu på søstera mi som har alt...

Utluftning nr. 13 - Lillesøstera mi venter barn...

Søstera mi er 3 år yngre enn meg og jeg tenker på henne som en liten jente - hun er jo tross alt lillesøstera mi... Hun har vært sammen med hennes kjæreste i hele 5 år, de er forlovet (vært det i 2 år allerede.-..) og nå er hun gravid!!! Det er liksom helt feil!

Ikke missforstå meg, jeg vil da absolutt ikke bytte ut byturer, shopping av klær i butikker og løse forhold med det å skifte pleier hver dag og ikke få noe søvn! Men det er liksom feil at lillesøstrera mi har blitt så "voksen" og ikke jeg. Mamma spør hele tiden om jeg ikke har møtt en spesiell og at hun virkelig har lyst å bli bestemor snart. Men det får hun så dessverre ikke av meg. Jeg føler bare det er så utrolig mye annet jeg vill oppleve før jeg trer inn i de kjedelige voksnes regler. Det er klart jeg en dag vil gifte meg, får barn, hund, hus etc. - men bare ikke nå! Jeg synes bare det er feil å prøve å presse meg inn i noe jeg ikke er klar for.

Det er klart at det å bli kone og mamma ikke er verdens undergang. Og jeg ser jo absolutt hvordan jeg kan fortsette med nesten alt jeg allerede gjør. Så fort jeg er ferdig med å amme så kan jeg da ta meg noen byturer med venninnene forde. Og shopping i butikkene kan jo lett byttes ut med en shop på nett. Og jeg må jo innrømme at jeg mange ganger kunne ønske jeg fant den ene rette personen i mitt liv, men man kan ikke presses til å finne kjærligheten akkurat, det får skje når det skjer...

Budskapet er vel kort og godt: Ikke press noen til å vokse opp, det skal man nok selv finne ut av når man først blir klart:)

Utluftning nr. 12 - Krav om å nyte

Nå som sommeren er ved å komme inn over landet og solen titter frem - så er det nærmest obligatorisk at man skal ut og nyte det pene været. Det er rett og slett et krav at man nyter! Ut på tur, spise ute i hagen, få litt sol og farge på huden og ikke minst nyte det gode været - er nærmest obligatorisk. Det er som når man kommer til en fest og hvor man får beskjed om at nå SKAL du ha det gøy! Men spør du meg, så er det å ha det gøy ikke noe man kan presse på en.

Nå skal det jo ikke lyde som om jeg ikke liker å være ute i det gode været - men jeg vil ikke gå ut bare fordi det er godt vær. Når man kommer hjem fra en lang dag på skolen eller jobben, så er man, i hvert fall jeg meget sliten. Og da vil jeg helst bare ligge på sofaen, se tv, bestille klær fra nettbutikk og få levert takeout på døra. Når jeg så kommer på jobb dagen etter, så har folk en tendens til å legge ut om alt de har gjort i det fine været og spør såklart hva jeg har gjort. Når jeg svarer ærlig og forteller om min innekveld, er det nærmest som om man får noen stygge overraskende blikk. Men spør du meg, så skal man ikke nyte det gode være, bare fordi man kan. Bare fordi man kan gå i parken og grille med noen venner, så skal man ikke gjøre det.

Så min tanke er derfor - nyt fordi du virkelig har lyst og ikke fordi det forventes av deg. 

Utluftning nr. 11 - Pappa skal gifte seg (igjen)

I dag kom invitasjonen - jeg åpnet kortet - det lyste mot meg i store svarte løkkebokstaver; "Det gleder oss å kunne invitere deg til vårt bryllup...". Det var en invitasjon til pappas bryllup med hans nye kjæreste. De har nå snart vært sammen i 3 år, så er jo ikke akkurat nytt, men det kom fortsatt som et sjokk for meg. Uansett hvor klar jeg var over det, så kom det plutselig alt for fort - denne dagen hadde jeg lenge ikke ønsket skulle komme.

For 5 år siden gikk mor og far fra hverandre. Omstendighetene rundt, vil jeg ikke gå nærmere inn på... Men bare 2 år etter kommer pappa og forteller hvordan han hadde møtt en ny dame. En dame som senere viste seg å være 10 år yngre enn han og ikke den typen jeg hadde forestil meg pappa kunne falle for. En dame som drømmer om å bo på Frogner i Oslo, elsker alt som heter merker og jobber som kosmetolog.

Meg og søsknene mine har aldri helt kommet overens med henne og det er ikke med stor glede jeg nå ser på bryllupsgaver og en kjole til festen. I går ringte broren min og fortalte at han hadde fått vite at pappa ikke skal ta særeie. De fleste vil nok si at det ikke er noe man skal snakke om, og at man ikke skal snakke om arv før det en dag eventuelt skal bli aktuelt. Men nå har det seg sånn at pappas kommende kone har ett barn og pappa har 4. Den dagen de eventuelt dør, fordeler så arven seg 50% til pappas barn og 50% til hans kones barn. Med andre ord får vi 4, hver 1/8 av arven, mens barnet til kona til pappa så får 1/2. Når så pappa har en god del mer penger enn madammen så sier det seg jo også selv at det er en dårlig deal for meg og mine søsken.

Nå skal det ikke bare handle om arv - men jeg synes bare det å gifte seg 2. gang er unødvendig! Hvis man først har opplevd hvor dårlig det kan gå en gang, så ser jeg ingen grunn til å utsette seg selv for det igjen. Personlig har jeg heller ikke noe stort behov for å gifte meg noen gang.

Om to uker er dagen der - dagen hvor det ikke er noen vei tilbake. Så er vi en stor (glad) familie...


Bildet er fra nettstedet Norske Hemmeligheter. En helt genial side, spør du meg! Her kan man selv legge inn en hemmelighet man har behov for å lufte ut, men som man ikke kan eller tørr å fortelle noen man kjenner. De som har nettstedet designer så et bilde til hemmeligheten, og hver dag publiserer de en hemmelighet illustrert i bilde.

Utluftning nr. 10: En stressende påskeferie

Nå er det bare få timer igjen også er det påskeferie. I morgen skal tidlig har jeg lova bestemor å være med i kirken - og det er IKKE noe jeg gjør med god vilje. Så vi på påskelunsj hjemme hos bestemor. På kvelden drar jeg med foreldrene mine opp på fjellet, hvor vi skal være frem til lørdag morgen. På fjellet kommer også flere andre, hvor vi skal gå på langrenn, spille spill og IKKE sove lenge. Lørdag kveld når jeg er hjemme igjen er det påskefest hos noen venner. Søndag regner jeg med går til noen timers fyllesyke før jeg skal i barnedåp. Mandag, altså 1. påskedag er det tid for familiesammenkomst hos tanta mi - varer typisk fra 12 til 00 om kvelden.

Sånn jeg egentlig kunne ønske ferien så ut: Sove lenge, trene, gjøre ting jeg lenge har utsatt, ta på spa, shoppe klær på nettet, møtes med noen venner, gå på kafé - og rett og slett slappe helt av!

Men sånn ser dessverre ikke påskeferie ut. I stedet for en god påske blir det rett og slett en stressende påske. Noen vil jo sikkert mene at det er mye mer hyggelig å ha et tett program med familien - enn å se på årets sommermote på nett. Men ikke her i gården. Greit greit, litt familiesammenkomst er fint, men hallo - detta er ikke litt!! Jeg får bite tennene sammen og satse på at jeg til sommeren endelig kan få noe skikkelig ferie:P

"God" påske til dere alle - håper deres program ikke er like fylt som mitt;)

Utluftning nr. 9: For tidlig for giftemål!?

For 2 år siden møtte venninna mi det hun kaller for "drømmemannen". Eller gutten som jeg nå vil kalle ham:P Hun har alltid fortalt om hvordan han alltid er der for henne, hvordan de aldri krangler og hvordan hun alltid er sikker på at det vil være dem to for alltid. Det kan være fordi jeg kommer fra en skillsmissefamilie, men jeg tror ikke helt på evig kjærlighet. Og da når hun hele tiden skal smøre den inn i meg at de har det mest perfekte forhold, så blir jeg litt lei!

Nå, to år etter at de møttes har han gått ned på kne og spurt han om hennes hånd. De er 22 år gamle og bor i en liten leieleilighet - og nå vil de ut og bekrefte deres kjærlighet for offentligheten. I går satt jeg og søkte litt etter den siste mote, og kom tilfeldigvis over en nettbutikk med brudekjoler. Det er klart at jeg ikke har store erfaringene med bryllup, men bare kjolen koster jo en formue! Skjønner bare ikke hvordan de skal få penger til dette giftemålet.

Nå høres jeg kanskje bare sjalu ut, men jeg synes det bare er alt for tidlig å gifte seg. Ikke bare er de bare 22 år, men de har da heller ingen livserfaring. Jeg skjønner bare ikke hva de skal få ut av det. Det er klart at de får en ring på deres finger og et offentlig stempel hvor de kan kalle hverandre for mann og kvinne, men lommeboka blir jo også passe tom av det... Personlig skal jeg vente LENGE med å gifte meg! Hvis jeg finner drømmefyren (som hun kaller det), kommer jeg heller ikke til å ha noe interesse i å bruke opp alle pengene mine på at jeg skal kunne kalle meg selv for kone. De pengene kan ko heller gå til ferier, shopping på nett, kafé besøk og annet godt.

Nå som det er lufta ut, så får jeg vel heller glede meg på veiene av venninna mi:) ...jeg skal i hvert fall prøve;)

Utluftning nr.8: Gjerrig veninne 2

Vet jeg har skrevet om det før, men må bare lufte litt ut om det igjen; jeg har ei veninne som bare er så sykt gjerrig!!! I helgen var jeg med hu på shopping fordi hun ville ha min mening når hun skulle shoppe litt vårmote. Jeg hadde jo ikke penger til å kjøpe noe, så drasset bare etter henne. Hun har arvet en del penger og er litt bortskjemt, så har nok penger for å si det sånn. Men sånn er det jo, at hun kan shoppe i vei og jeg heller får holde meg til klærne fra sist år. Men det er ikke her problemet ligger. Senere på kvelden inviterte hu med hjem til henne for å spise og kose oss. Jeg hadde ikke spist siden frokost, så gleda meg til å få noe god mat og kose oss. Jeg tok med et par øl og da hun hadde sakt hun skulle fikse mat. Det jeg fikk servert var pasta med peste og en hvitløksbaguet. Ikke det mest spennende eller næringsrike maten jeg kunne tenke meg... Men ikke nok med det - utover kvelden som vi skulle kose oss med øllen hadde hu ingen ting å by på utenom et eple. - litt av en lørdagskveld. Det er jo ikke fordi hun ikke har rå til å kjøpe noe godt, men hun er bare så sykt gjerrig!

Et annet eksempel: Typisk til bursdager så bruker jeg sånn 250 kroner på bursdagsgaver. Sist år ga jeg hu et pent innrammet bilde, en kjede og en anton berg sjokolade konfekt pakke. Sist jeg hadde bursdag fikk jeg noe billig undertøy hu hadde kjøpt på H&M. Senere fikk jeg vite av ei venninne at det var noe hun hadde fått til jul som hun ikke kunne bytte...

Jeg vet ikke om jeg skal si noe til hu eller om jeg bare skal fortrenge det?? Ellers har jeg vurdert å svare hu med samme medisin. Kanskje jeg skal invitere hu på mat til helgen og servere frossenpizza med et glass vann:P Nei, det klarer jeg ikke - sånn er jeg bare ikke!

Utluftning nr. 7 - En våt og kjedelig hverdag!

Dag inn og dag ut går jeg og tenker på hvor trøtt jeg er av alt! Trøtt av å stå opp om morgenen, trøtt av å måtte finne noen klær å ha på meg, trøtt av å følge med på den siste mote, trøtt av å studere, trøtt av jobben min, trøtt av å trene, trøtt av å finne ut hva jeg skal spise til middag - listen er lang og den fyller hverdagen. Jeg har et veldig greit og simpelt liv, og det er nettop der problemet ligger - jeg er trøtt av det simple! Kan det bare ikke skje noe stort så jeg endelig føler jeg lever igjen. Det er jo ikke som om jeg ikke har planer med venner. Nå i helgen skal jeg på Latter og se komikameratene med noen venner - og det gleder jeg meg jo selvfølgelig til. Men det gjør ingen forskjell for den trøttende hverdagen, det er bare noen timer og så er det over. Det er ikke som om jeg har lyst eller behov for å rejse eller flytte til et annet land, jeg vil bare det skal skje noe. For leden satt jeg og tenkte på hvordan det ville være dersom jeg ble gravid - hvor mye live mitt ville endre seg. Spørsmålet er jo så om det ville gjøre meg enda mer fysisk trøtt da, men jeg ville i hvert fall få noe å leve for. Det er klart at jeg da måtte omprioritere litt; ikke dra på byn hver helg, droppe shopping på nett (eller kun shoppe babyklær i tilfelle...), ha med matpakke hver dag, ikke planlegge alt mulig med venner hele tiden osv. Jeg sier jo ikke at jeg vil ha barn, jeg er jo tross alt singel og det passer jo over hode ikke der jeg er i livet. Men jeg mangler noe inspirasjon og glede i livet - og det må jeg prøve å finne. Kanskje jeg skal finne meg en ny hobby, eller en ny jobb - jeg trenger til en ny utfordring. Fjerne rutinene og starte med friske ark - det lyder som noe jeg kunne trenge!

Nå sitter jeg jo faktisk på jobb - så kanskje jeg skal våkne opp og gjøre noe litt mer "fornuftig" enn dette...

Utluftning nr. 6 - Familiemiddag med svigerfamilien

Lørdag har moren til kjæresten min invitert på middag med hele familien. Vi snakker mindst 15 gjester, og deriblandt tanter, unkler, besteforeldre osv. Kjæresten min har ikke så mange kusiner og fettere, så det blir mest voksensnakk hvis jeg kan si det sånn. Jeg har bare ikke lyst til en intensiv middag hvor jeg skal legge ut om alt mellom himmel og jord. Og ikke mindst skal oppføre meg eksemplarisk. Som jeg har skrevet tidligere synes jeg svigermorra mi er passe så intensiv og slitsom - jeg orker det bare ikke! Kjæresten min vet jo at jeg ikke har noen andre planer, så klarer liksom ikke komme med en god unnskyldning for å slippe... Men nå har jeg i hvert fall fått lufta ut litt frustrasjon rundt det da:)

Vet det er et forfærdelig bilde, men klarte ikke finne et bilde på nett som kunne illustrere det, så tegna et bilde av min frustrasjon på paint jeg:P

Utluftning nr. 5 - Masete roomate

Jeg har bodd sammen med  ei venninne i snart 4 måneder. Vi har kjent hverandre siden barneskolen og har siden vært perlevenner og uadskillelige. Vi skulle begge flytte og fant ut at vi lige så greit kunne flytte sammen. Men det er noe jeg absolutt angrer på. Leiligheten er jo på bare 45 kvm, så det er jo i forveien ikke mye plass å bevege seg på, men vi går bare oppå hverandre hele tiden! Kun er en rytte og vaske freak har jeg funnet ut! Bare det ligger en cardigan eller en en bok i stua blir hun fly forbanna. Hun mener vi ikke skal ha noen personlige eiendeler i stua så alt skal hele tiden ligge på soverumme mitt. Jeg tørr jo nesten ikke gjøre noe i fellesrummet i fare for at hun skal kritisere meg. Det er virkelig slitsomt når man kommer hjem og hele tiden skal gå på tå. I går vaska jeg noe tøy, og kom til å vaske en kjole, jeg anså som værende mørkebrun, sammen med noe sort tøy. Til tross for at fargen absolutt ikke hadde endra seg ble hun sykt forbanna. Hun har jo bare sykt dyre merkeklær som hun mener jeg ikke vet hvordan man skal vaske. Desuten mener hun jeg ikke vasker nok, men doen en gang om uka og hele leiligheten en gang om månten synes jeg er mer en nok! Ahh jeg orker snart ikke mer. Men jeg er jo så glad i henne så er litt i tvil om hva jeg skal gjøre - vil jo ikke ødelegge vennskabet:/  

Utluftning nr. 4 - Ulovlig kjærlighet ikke lengre ulovlig!

I utluftning nummer 2 fortalte jeg om venninna mi som var sammen med drømmemannen min:P Jeg har lenge vært stuphode forelska i ham og har ikke kunnet si det til noen. Nå er det store skjedd at forholde deres er ved å gå i oppløsning. Venninna mi var hos meg i går og fortalte hvordan de ikke lengre hadde det så bra sammen og at de hadde snakka om å gå fra hverandre. Jeg satt fredfult hjemme og bestilte billige klær på nettet, da hun ut av det blå dukket opp. Det kom som et sjokk på meg og jeg hadde jo ikke akkurat tid på å forberede meg på den samtalen. Jeg prøvde på ingen måte å få det til å bli værre og jeg prøvde å gi henne noen trøstende ord. Men jeg må ærlig si jeg synes det var litt vanskelig. Jeg synes de over hode ikke passer sammen, og når de da heller ikke har det bra sammen så kan de da liksågodt bare droppe det. Kanskje litt egoistisk tanke men...:/ Kjæresten hennes har faktisk en shorts som er min. Eller det vil si det er broer min sin. Han fikk låne den sist vi og noen venner skulle ut å bade og han hadde glemt shortsen sin. Jeg har vurdert å bruke det som unnskyldning for å kunne møte ham og snakke litt, men tørr bare ikke. Det siste jeg vil er jo å ødelegge for venninna mi:( Litt av et dilemma sier nå jeg.

Utluftning nr. 3 - Gjerrig venninne

Ahh dette er virkelig noe jeg ikke kunne snakket med noen som helst om uten at det ville komme videre til vedkommende! Så hva er da ikke bedre enn å dele det her i all hemmelighet:)! Jeg har en venninne som er så gjerrig at jeg holder på å bli gal. La oss kalle henne frøken Leggings. Generelt vil jeg si at jeg er veldig gavmild - inviterer på middager, spanderer en drink i ny og ne, låner bort ting når folk trenger det og hjelper hvis det er noe. Men leggings har bare ikke sansen for det samme. Hun inviterer aldri til noe, og når hun gjør så skal man forvente seg en regning i postassa dagen etter. Jeg hjalp henne med å flytte, og nå som jeg skal flytte om 3 uker så har hun liksom planer om å gå på kafe med en venninne. Som om det skal ta hele dagen liksom.... Hun har lånt et skjerf av meg som jeg enda ikke har sett døyten av - har bett om det flere ganger, men hver gang har hun liksom glemt det. Men nå har jeg fått nok. Jeg har derfor bestemt meg for at jeg ikke skal melde meg frivillig til å hjelpe henne med noe som helst og jeg skal heller ikke ta kontakt med henne - så får vi se om hun over hode tar kontakt med meg.

Ahh - det var deilig å få ut!!:D

Utluftning nr. 2 - Baksnakking på jobben

Er det noe jeg hater så er det baksnakking. En ting er å snakke profesjonelt om en anden og snakke positivt, men når det er negative kommentarer som fort kan føre til ryktespill går det bare helt sort for meg. En ting er å si at noen har en stygg leggings på seg, det kan man tåle å gøre, men det å krenke noen om deres adferd er noe helt annet. På jobben her om dagen satt ei ved siden av meg og leste gjennom noe en ny ansatt hadde skrevet. Hun synes åpenbart det ikke var bra nok og begynte å fortelle noen andre kollegaer om det. Helt fint at hun synes hun skriver dårlig, men da skal hun henvende seg direkte til vedkommende og ikke starte et rykte på arbejdsplassen! Jenta er jo noe for seg selv og går i de merkeligste dameklær (har lov å fortelle det er for det er jo ingen som aner hvem jeg snakker om), men som person er hun jo bare god. Jeg synes selvfølgelig det er synd på henne da sjefen nå skal snakke med henne om hennes jobb og om hun over hode klarer det! Det er en ting, men fy faen den jenta behøvde jo ikke fortelle det til hele kontoret - da er det jo heller ikke lett å komme inn i miljøet.

Utluftning nr. 1 - Ulovlig kjærelighet

Bedre å få sakt det med det samme: Jeg er forrelska i kjæresten til venninna min- og jeg får følelsen av at han føler det samme. Jeg så dem sist i går - hvor de begge kom gående med matchende store parkas jakker, og jeg følte sjalusien koke i meg. Hvorfor kan jeg ikke være så heldig å være med en gutt som det!!! Han er bare helt perfekt. Ikke bare god stil, men kjempe søt og kjempe snill. Hva mere vil man ha? Venninna mi kommer til meg i kveld for å shoppe klær på nett og jeg har så lyst å fortelle henne hvordan jeg føler det. Men selvfølgelig skal jeg ikke si noe - det blir jo for dumt. Men det er jo nettopp derfor det er så deilig at jeg kan få lufta det ut her.

Takk for at dere lytter;)

Min hemlige identitet

Forteller jeg det til mamma går det til pappa, forteller jeg det til hunden går det til snuglytteren, går det til venninna går det til alle venninnene, forteller jeg det til min dagbok går det til min slue lillebror. Lista er uendelig og jeg er lei. Lei av at jeg ikke kan dele mine tanker med noen uten at hele verden skal vite om det. Hvis jeg har ødelagt mamma yndlings skjerf eller hukket opp med en ny fyr - ja da er det ting jeg har behov for å lufte med noen, men som jeg ikke vil at andre skal vite om. Derfor kom jeg på ideen om denne bloggen. Her kan jeg dele tanker, frustrasjoner og hemmeligheter med andre uten noen gang å måtte ta hensyn til at ingen jeg kjenner skal vite om det. Uansett hvor pinlige eller farlige hemmelighetene er så kan jeg endelig få dem ut. Hovedsakelig gjør jeg det jo for min egen skyld, men kanskje noen synes mine tanker er interessante, spennende og til og med har noen forslag til hvordan jeg skal håndtere situationen. Så nå kan jeg faktisk skrive at jeg hater å dusje naken med andre jenter og at jeg tenner på gutter i dress. Noen hemmeligheter er nok større enn andre, men samma det vel, jeg skriver jo for å få dem ut.

Takk for denne gang;)