Utluftning nr. 14 - I take it all back!

Tidligere har jeg skrevet om hvordan jeg mener at man ikke skal tenke på giftemål for tidlig, og spesielt ikke få barn. Nå som søstera mi er gravid har jeg starta å tenke litt. Sist skrev jeg hvordan jeg absolutt ikke var klar til å ta det skrittet og at jeg synes det var alt for tidlig for søstera mi å bli gravid. Men jeg tar det tilbake - nå som jeg endelig har fått litt perspektiv synes jeg det er helt absurd at jeg heller vil bruke penger på å kjøpe klær fremfor å sette et liv til verden. Hadde jeg bare hatt en mann i mitt liv så hadde alt vært mye mer klart. Og det sier seg jo kanskje også selv, at hvis man er sammen med den rette personen så har man også lettere for å kunne ønske seg å bli gift og få barn. Men jeg må si jeg har vært litt kortsynt og kjedelig, og nå er jeg bare utrolig sjalu på søstera mi som har alt...

Utluftning nr. 13 - Lillesøstera mi venter barn...

Søstera mi er 3 år yngre enn meg og jeg tenker på henne som en liten jente - hun er jo tross alt lillesøstera mi... Hun har vært sammen med hennes kjæreste i hele 5 år, de er forlovet (vært det i 2 år allerede.-..) og nå er hun gravid!!! Det er liksom helt feil!

Ikke missforstå meg, jeg vil da absolutt ikke bytte ut byturer, shopping av klær i butikker og løse forhold med det å skifte pleier hver dag og ikke få noe søvn! Men det er liksom feil at lillesøstrera mi har blitt så "voksen" og ikke jeg. Mamma spør hele tiden om jeg ikke har møtt en spesiell og at hun virkelig har lyst å bli bestemor snart. Men det får hun så dessverre ikke av meg. Jeg føler bare det er så utrolig mye annet jeg vill oppleve før jeg trer inn i de kjedelige voksnes regler. Det er klart jeg en dag vil gifte meg, får barn, hund, hus etc. - men bare ikke nå! Jeg synes bare det er feil å prøve å presse meg inn i noe jeg ikke er klar for.

Det er klart at det å bli kone og mamma ikke er verdens undergang. Og jeg ser jo absolutt hvordan jeg kan fortsette med nesten alt jeg allerede gjør. Så fort jeg er ferdig med å amme så kan jeg da ta meg noen byturer med venninnene forde. Og shopping i butikkene kan jo lett byttes ut med en shop på nett. Og jeg må jo innrømme at jeg mange ganger kunne ønske jeg fant den ene rette personen i mitt liv, men man kan ikke presses til å finne kjærligheten akkurat, det får skje når det skjer...

Budskapet er vel kort og godt: Ikke press noen til å vokse opp, det skal man nok selv finne ut av når man først blir klart:)