For 2 år siden møtte venninna mi det hun kaller for "drømmemannen". Eller gutten som jeg nå vil kalle ham:P Hun har alltid fortalt om hvordan han alltid er der for henne, hvordan de aldri krangler og hvordan hun alltid er sikker på at det vil være dem to for alltid. Det kan være fordi jeg kommer fra en skillsmissefamilie, men jeg tror ikke helt på evig kjærlighet. Og da når hun hele tiden skal smøre den inn i meg at de har det mest perfekte forhold, så blir jeg litt lei!
Nå, to år etter at de møttes har han gått ned på kne og spurt han om hennes hånd. De er 22 år gamle og bor i en liten leieleilighet - og nå vil de ut og bekrefte deres kjærlighet for offentligheten. I går satt jeg og søkte litt etter den siste mote, og kom tilfeldigvis over en nettbutikk med brudekjoler. Det er klart at jeg ikke har store erfaringene med bryllup, men bare kjolen koster jo en formue! Skjønner bare ikke hvordan de skal få penger til dette giftemålet.
Nå høres jeg kanskje bare sjalu ut, men jeg synes det bare er alt for tidlig å gifte seg. Ikke bare er de bare 22 år, men de har da heller ingen livserfaring. Jeg skjønner bare ikke hva de skal få ut av det. Det er klart at de får en ring på deres finger og et offentlig stempel hvor de kan kalle hverandre for mann og kvinne, men lommeboka blir jo også passe tom av det... Personlig skal jeg vente LENGE med å gifte meg! Hvis jeg finner drømmefyren (som hun kaller det), kommer jeg heller ikke til å ha noe interesse i å bruke opp alle pengene mine på at jeg skal kunne kalle meg selv for kone. De pengene kan ko heller gå til ferier, shopping på nett, kafé besøk og annet godt.
Nå som det er lufta ut, så får jeg vel heller glede meg på veiene av venninna mi:) ...jeg skal i hvert fall prøve;)
Nå, to år etter at de møttes har han gått ned på kne og spurt han om hennes hånd. De er 22 år gamle og bor i en liten leieleilighet - og nå vil de ut og bekrefte deres kjærlighet for offentligheten. I går satt jeg og søkte litt etter den siste mote, og kom tilfeldigvis over en nettbutikk med brudekjoler. Det er klart at jeg ikke har store erfaringene med bryllup, men bare kjolen koster jo en formue! Skjønner bare ikke hvordan de skal få penger til dette giftemålet.
Nå høres jeg kanskje bare sjalu ut, men jeg synes det bare er alt for tidlig å gifte seg. Ikke bare er de bare 22 år, men de har da heller ingen livserfaring. Jeg skjønner bare ikke hva de skal få ut av det. Det er klart at de får en ring på deres finger og et offentlig stempel hvor de kan kalle hverandre for mann og kvinne, men lommeboka blir jo også passe tom av det... Personlig skal jeg vente LENGE med å gifte meg! Hvis jeg finner drømmefyren (som hun kaller det), kommer jeg heller ikke til å ha noe interesse i å bruke opp alle pengene mine på at jeg skal kunne kalle meg selv for kone. De pengene kan ko heller gå til ferier, shopping på nett, kafé besøk og annet godt.
Nå som det er lufta ut, så får jeg vel heller glede meg på veiene av venninna mi:) ...jeg skal i hvert fall prøve;)
Ingen kommentarer:
Send en kommentar